Leo og Mei bor i like hus på hver sin side av gaten. Det er kort vei til Leos hus. I hvert fall om dagen. Om natta er det litt langt. Men Mei må gå for å hjelpe Leo ut av vinduet i kjelleren. Leo liker ikke kjellere, selv om kjelleren hos Mei inneholder mange syltetøyglass og Leo er glad i syltetøy.Moren til Leo er nesten usynlig. Faren til Leo stryker over håret.
Mei løper alltid. Hun løper fort. Leo går sakte. Den ene foten hans er mindre enn den andre.
Leo liker å være hos Mei. Ingen av dem liker å være hos Leo.
På bursdagen hennes viser Leo Mei en hemmelig bakke hvor hun kan løpe enda fortere. Og et hemmelig sted hvor de kan lage ei hytte i et kjempestort tre. Ei hytte ingen kan finne. Før faren til Leo finner hytta. Og dem. Og Leo gir opp og går rett ut i løse lufta.Eller faller han?
Dette er ei stillferdig, men øredøvende bok om vennskap, om nærhet og om avstand, om å være heldig eller ikke, ei sår og varm bok skrevet med Synne Leas helt spesielle språk. Ei bok som har satt seg fast.
Jeg vil låne denne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar