Sølvveien av Stina Jackson

Jeg leser lite krim, synes ofte det blir for brutalt. Har vel ikke delt noe særlig her, heller, men denne er ganske lettlest og den har fokus på unge, derfor tar jeg den med.
Det er snart 3 år siden Lina forsvant sporløst. Politiet har ingen spor og har ikke noe stort fokus på saken lenger. Lelle, faren til Lina, har derimot ikke gitt opp, han skal finne datteren sin!
I den lyse årstiden kjører han mil etter mil på veier i øde skogsterreng, han spiser lite, han sover lite og han har blitt en ensom og ustelt mann.
Han treffer unge rundt bål i skogen, han snakker med folk som venter på bussen, som Lina gjorde, og han truer Vargen, gutten som var kjæresten til Lina for å få han til å fortelle. Han treffer langere og skoleelever. 
Og så forsvinner ei jente til. Ei jente som er veldig lik hans Lina.
Og hva med Meja? Jenta som flyttet inn hos Pornobjørn sammen med moren sin og som begynte å henge med en av sønnene til Birger Brandt?
Jeg vil låne denne

Last bus to Everland av Sophie Cameron

Ville jeg tatt sjansen på å gå inn den grønne døra som dukker opp på Calton Hill kl 23.21 på torsdager? Jeg håper det, for jeg skulle gjerne fått oppleve Everland.
Calton Hill finnes, i Edinburgh. Hvor Everland er vet ingen. Men det  er flere veier inn og det er et fantastisk sted hvor du kan være akkurat den du vil være. Du kan kle deg opp i fargerike kostymer og bli med på party eller du kan velge å gå inn på det mest fantastiske biblioteket med tusenvis, kanskje millioner av bøker, ja selv rommene og hyllene er laget av bøker. Eller kanskje du vil bli med i et band? Eller bare chille og ta et break fra alt som er vanskelig. Det er ditt valg!
Hvem kommer til Everland? Du bør helst finne veien selv, men det er mulig å bli invitert. Og de fleste som kommer hit har noe de sliter med; familierelasjoner, ensomhet, legning, prestasjonsangst, forventningspress, depresjoner, alt som kan gjøre livet tøft.
Vil du være med på et eventyr? Bli med inn den grønne døra da vel. Men du må glemme den virkelige verden for en stund og ikke stille altfor mange spørsmål.
Jeg vil låne denne 

Breaking the rules av Maxine Linnell

Mo måtte bli med familien til Brinckley, en liten filleby. Hun kjenner ingen. Hun savner vennene sine i Bristol, til og  med moren er sur og oppgitt over at de måtte flytte og faren er jo ikke fornøyd med denne jobben heller.
Mo finner tips på nettet til hvordan hun kan bli venn med folk på et nytt sted og følger disse reglene i noen dager uten at det hjelper. Så får hun en venn på nett, en som hører på alt hun sliter med og som vil treffe henne. Lørdag tar hun toget til Derby for å møte Shadow, som han kaller seg. Litt skummelt, men han virker så forståelsesfull og søt, det går sikkert fint!
Boka er på engelsk og lettlest. Du finner også en del spørsmål bak i boka som gir deg svar på hvor godt du fikk med deg teksten.
Jeg vil låne denne

The Ice Garden av Guy Jones

Jess lever inne med tette gardiner. Hun er allergisk mot sollys. Når hun skal ut, som hun jo skal bl.a når hun skal på sykehuset for jevnlige sjekker, er det full utrustning hvor hele kroppen og hodet er dekket av klær. Hun hater sykehusbesøkene, og hun synes legen er både kjedelig og lite lydhør. Men i et rom på sykehuset ligger en gutt helt stille, bevisstløs, Jess sniker seg inn og leser en av historiene sine for han. Hun håper han hører og hun håper han en dag vil våkne.
Jess savner selvfølgelig å gå på skole, men mest av alt savner hun venner, å leke ute, le og løpe. Ei natt lister hun seg ut, setter seg i huska på lekeplassen og fantasere om at plassen er full av barn. Så hører hun noe, en forsiktig lyd, og hun finner en åpning i hekken rundt lekeplassen. På den andre siden finner hun en helt fantastisk verden, en hage av is og snø, en hage med rare dyr og planter og en is-gutt som heter Owen.
Det er et slags kulturmøte, men har Owens verden og hennes flere krysningspunkt enn de først kan se?
Nydelig bok på engelsk.
Jeg vil låne denne

KinderWhore av Maria Kjos Fonn

Det handler om ensomhet. Stor ensomhet. Både den fysiske ensomheten når et barn blir overlatt til seg selv, venter, tør ikke sove, men også den andre ensomheten, når mor, den eneste voksenpersonen, ikke har noe trøst å gi, men selv er så ensom at hun rømmer inn i rus og fortvilelse.
Og alle "fedrene" som kom og gikk. Den ene som gjorde livet lettere, som så den lille jenta, som ville være en far. Men også de andre, og særlig DEN andre, som endret alt. Som ga jenta skyldfølelse fordi hun var vakker, fordi hun var et barn, fordi hun var der, da, etter at Mor sovnet.
Det er ikke mye vakkert ved denne boka, kun den nakne, brutale virkeligheten til Charlotte. Jenta som blir så tøff at hun ikke føler smerte. Som selv plager andre og etter hvert finner trøst i morens piller. Jenta som holder stand mot alle i hjelpeapparatet og ikke åpner opp om hva som ødela henne så grusomt. Ikke før hun er voksen og for første gang i livet møter noen som kanskje, utrolig nok, kan elske henne og ikke bare kroppen hennes, først da begynner hun å lage en liten sprekk inn til den hun kunne vært og kanskje kan bli.
Jeg vil låne denne

A list of cages av Robin Roe

Denne boka er bare så bra!

Julian har det ikke greit. Han har ingen venner. Klærne hans er for små og de er slitte og stygge. Han har ikke mobil eller PC og han gjør det ikke særlig bra på skolen. Han er utrygg og har funnet et bortgjemt rom på skolen hvor han spiser maten sin i fred.

Adam har ADHD. Men han er medisinert. Han har allikevel masse energi og har et smil og noen ord til alle han møter. Han er ei stjerne uten å være klar over det selv.

Og så møtes Adam og Julian, igjen, siden Adam har blitt bedt om å følge Julian til skolepsykologen. Julian var fosterbroren til Adam, men så kom en fjern slektning og overtok omsorgen for han. Litt etter litt får Adam lirket Julian ut av ensomheten, han drar han med i sin egen gjeng, selv om de er flere år eldre ogg Julian får et nytt liv.

Faren er bare at onkelen skal få vite om det. Onkelen som er så streng, som er full av hån og ikke tillater at Julian har et liv. Onkelen som ber Julian hente pisken i skapet hver gang han mener Julian har opponert. Og så faller slagene over den nakne, spinkle guttekroppen.

Boka er utrolig godt skrevet, den er så sår og vond at jeg nesten ikke kunne fortsette, men den forteller oss at vi skal bry oss, være nysgjerrige, om vi føler at noe er galt. Og den gir håp fordi det alltid er noen der ute som er gode og rettferdige og som er villige til å ta opp kampen mot de som gjør andre vondt.

Jeg vil låne denne

Ellers er jeg ikke noe menneske av Agnar Lirhus

Jentene er alltid etter henne. Hvorfor vet hun ikke, hun tenker at det er fordi huden hennes er mørk. På skolen er det ingen voksne som tør ta tak i problemene. Hjemme er det heller ingen hjelp å få, moren sløver rundt og ser TV-serier hele dagen, hun har gitt opp og bryr seg ikke om Mathilde skipper skolen. Så da gjør hun det og forsvinner inn i den eneste verdenen som gir henne glede, spillet FoM. Der har hun sin eneste sanne venn, Xiu. Han får etter hvert den virkelige historien hennes, og til slutt får hun hans....
Og så er det Eddie, da, den lille, skjønne hunden deres. Hun har dårlig samvittighet fordi hun går for lite tur med han, men denne kvelden går de og det er da de treffer jentene. Det blir et basketak og både Mathilde og Eddie havner i den strie elva. Da hun kommer til seg selv er hun på sykehuset, hun ble reddet av en mann.
Denne hendelsen, som var et grusomt angrep, blir selvfølgelig snudd helt på hodet og skolen og rektor, jentene og redningsmannen blir rost opp i skyene. Mathilde sier ingenting, det nytter allikevel ikke.
Denne boka er utrolig spennende, samtidig som den gjør meg rasende. Flere ganger måtte jeg snik-titte bakover i boka før jeg turde lese videre.
Jeg vil låne denne

Dronen av Tor Arve Røssland

Vi blir kjent med Thomas, en ganske ensom gutt på et nytt sted et stykke utenfor Bergen. Foreldrene hans bryr seg ikke så mye, de er opptatte med sitt og han hadde vel ikke så mange venner på den forrige skolen heller. Det ble også en trist avslutning i Bergen for Thomas, han ble slått ned og banket av en gjeng gutter. Han har mareritt hver natt, opplever igjen og igjen slagene og sparkene, men han gråter bare i dusjen der ingen kan se tårene hans.
Thomas fikk drone til jul. Nå skal han ut og prøve den og noe av det første han får filmet er en kraftig kollisjon nede på veien. Han oppfatter også at denne kollisjonen kanskje er arrangert.
Han blir tatt inn til avhør av politiet, men slipper lett ut igjen. Og så tar Albert kontakt, de vil forsikre seg om at han holder kjeft og vil ha han på laget slik at han kan filme flere av ulykkene Albert og gjengen produserer. Filmer de siden legger ut på youtube!
Men denne gjengen, som driver med dette, har også en annen og større agenda, det forstår både Thomas og Eirik, kameraten hans, da lederen, Bjørn Volle, dukker opp.
Skremmende bok om hvor langt noen er villige til å gå for berømmelse og for gruppen de er medlem av.
Jeg vil låne denne

Skumringserien engasjerer alltid. Fra de første bøkene: "Gamer" og"Snatch"av Røssland og "Psyko"  og "Rottereir"av Aspeli, via"Noia" og "Respekt" av Jon Ewo, "Ryktet" av Ingeborg Arvola, "Hevner" av Ingelin Røssland og til denne siste som heter "Dronen", også av Røssland.

Kan vi bare late som av Camilla Sandmo

Emma er en kunstløpjente. Hun trener ofte i ishallen. En dag må Emma og de andre kunstløpjentene

dele ishallen med hockeylaget. Og når pucken fra hockeygutta havner borte på kunstløpsiden flere ganger blir Emma så irritert at hun kommer i krangel med en av dem. De blir enig om at den som er best i den andres idrett etter  en måned får hele banen. Men når hockeyspilleren tar av seg hjelmen og gjør en avtale ser Emma at det ikke er en gutt, men en jente, Jossi.  Det er starten på noe  som Emma ikke i sin villeste fantasi kunne forutsett.
Dette er en fortelling med fin flyt og mange morsomme vendinger. Fint skrevet om den første kjærligheten. Og litt om slitsomme og masete foreldre.

Lån boka her               

Solospill av Alice Oseman

"Størsteparten av tenåringene på Higgs er sjelløs, konforme idioter", mener Tori (Victoria) Spring og selv om hun på en måte henger med en bra gjeng føler hun seg iblant som den eneste som har bevissthet. Hverken hun eller de andre bruker mye krefter på noe som helst og det å komme inn i fellesrommet på skolen kan gi inntrykk av at alle elevene er gasset der de ligger eller sitter å sløver.
En dag finner hun en post-it-lapp på skapdøra si, en lapp som leder henne videre til hun finner Michael Holden. Sammen finner de bloggen; solospill.co.uk, som den første gangen de sjekker er tom, men som etter hvert blir fylt av bisarre beskjeder og info om ting som vil skje på skolen.
Til å begynne med er det ganske uskyldige røverstreker den solospill-ansvarlige får til å skje, men etter hver blir det ganske stygt.
I tillegg til å finne ut av sitt eget liv, finne en mening, så har Tori en bror som sliter. Og Michael Holden, han er en skikkelig skrudd fyr som mange advarer henne mot. Hun bryr seg egentlig ikke, hverken om han eller om noe. Hun liker å sove og å blogge. Men Solospill og Michael Holden lar henne ikke får være i fred og det begynner å bli slitsomt! - og etter hvert farlig.
Forfatteren er født i 1994. Hun skriver om en ungdomskultur som finnes og om alt som kan være vanskelig i livet som tenåring.
Jeg vil låne denne

Joe all alone av Joanna Nadin

Joe er 13 år og bor i en sliten blokk i Peckham i London. Morens kjæreste Dean er en rasistisk, halvkriminell og ufyselig fyr som stort sett sitter i sofaen og røyker og drikker og spiller Xbox. Når han ikke stikker på puben og drikker seg full. Joe skulle ønske moren klarte å gjøre det slutt med Dean,- da ville de hatt det mye bedre. Men moren er redd for å være alene. En dag kommer Dean hjem med flybilletter. De skal på ferie til Spania. Men ikke Joe, da. Han må klare seg alene hjemme en uke. Han får tjue pund for å kunne fylle på strømkortet deres og kjøpe litt mat.
Til å begynne med synes Joe det er litt spennende å være alene. Så blir det kjedelig. Så dukker Asha opp. Hun er barnebarnet til en av naboene til Joe. Og Joe finner en ekte venn. Asha har masse fantasi, hun tar med Joe på oppdagelsesferd i nabolaget og forteller ham om livet sitt. Han skulle ønske de kunne være venner alltid. Men Asha er farget, og Joe vet hva Dean vil si hvis han oppdaget at Joe var venner med "en sånn" ...
Når uken er over venter Joe på at mamma og Dean skal komme hjem. Men de dukker ikke opp. Ikke neste dag heller. Eller dagen etter det. Joe har ingen penger, ingen mat og ingen strøm i leiligheten. Og ingen å si fra til ...

Dette er en fin fortelling om hvor viktig det er med gode venner. Den er ganske trist også, men først og fremst en god bok rett og slett!

Jeg vil lese denne.

Havet i enden av veien av Neil Gaiman

"Ingen kom i det sjuende fødselsselskapet mitt". Slik starter første kapittel i Gaimans nye bok, og det er hjerteskjærende. Hovedpersonen, som nok har mye av Gaiman selv i seg, er en litt nerdete guttunge som heller flykter inn i bøkenes verden enn å spille ball, noe faren aldri helt klarer å godta.
En god venn blir katten han kaller Fluffy. Den blir dessverre overkjørt av en opal-leter som var en av leieboerne som leide rommet hans. Han ble fryktelig lei seg for at katten døde, og han hatet at de leide ut rommet hans, men de trang pengene.
Opal-leteren ble ikke boende lenge, han tok livet av seg og politiet kom og gutten ble tatt hånd om av folkene på nabogården.
De var tre generasjoner kvinner på nabogården og gutten fikk god mat og varm melk rett fra kua. Lettie, den yngste kvinnen, en jente som kanskje var elleve år, fortalte at andedammen nede i hagen egentlig var et hav. Han kunne først ikke tro det, men fikk siden erfare at det var et hav - et stort et, med høye bølger.
Kvinnene på nabogården tilhørte absolutt en annen verden, og de hadde kontakt med denne verdenen, og de hadde levd mye lenger enn alle andre. Lettie tok ham med til den andre siden av virkeligheten på et oppdrag for å unngå mer død i denne. Men gutten gjorde noe dumt, og ondskapen truet livet hans. Heldigvis reddet Lettie livet hans, selv om hun nesten døde selv.
Da han mange år sender kommer til gården og spør om han har bestått, om han var verdt å redde, svarer bestemoren:" Man består eller stryker ikke som menneske, vennen min". Det er jo en trøst, tenker jeg.
Boka står på voksenavdelingen, er ganske tynn og handler om en tøff oppvekst, men har med seg Gaimans typiske fantasiaktige måte å se verden på og jeg tenker den passer like bra for unge, gode lesere!
Jeg vil lese denne

Slutt av Kari Bøge

Emilia skulle egentlig vært gutt og het Emil. Hun er ikke spesielt glad i navnet sitt. Hun er ikke spesielt glad i seg selv i det hele tatt. Hun vet faktisk ikke om moren hennes er glad i henne heller.
Moren og faren er skilt. Emilia gjorde flere forsøk på å være litt hos begge, men moren stilte alle slags snodige spørsmål når hun hadde vært hos faren, så hun orket ikke mer.
Nå skal moren selge barndomshjemmet og Emilia skal flytte til faren. Moren synes at faren kan "prøve å ha henne litt". Emilia gruer litt, men det er ikke mye hun kommer til å savne.
Og det blir faktisk ganske fint å bo hos faren. Hun får kjøpe inn de tingene hun vil ha og hun får gjøre som hun vil i huset. Og en dag møter hun ei jente i byen, ei jente som ikke viker med blikket, ei som hun kanskje kunne blitt venn med?
Dette er en ungdomsbok, men mange voksne som kommer i samme livssituasjon som foreldrene til Emilia, burde lese boka. Det er ofte barna som får den største trøkken ved et samlivsbrudd.
Jeg vil låne denne

Det er ikke så farlig med meg av Jenny Jägerfeld

Maja går første året på videregående, på kunstlinje, og er ei spesiell jente både i måten hun kler seg på og den direkte og tøffe måten hun oppfører seg på. Da vi treffer henne, på første side i boka, har hun akkurat saget av seg en bit av tommlen. Hendelsen er detaljert beskrevet og tok nesten fra meg motet til å lese videre, men selv om den avkappede tommelen blir et gjennomgangstema i boka er det allikevel den tenkende delen av Maja som gjør boka så bra.
Maja bor hos faren og besøker moren annen hver helg. Moren har en bra jobb på Universitetet, men er ganske sær og usosial Hun er allikevel alltid til å stole på, derfor der det så unormalt at hun ikke står på togstasjonen for å hente Maja. Hun er heller ikke hjemme og Maja tilbringer natten alene i morens hus. Hun føler seg sviktet og ensom og det er vel det som er hovedtema i boka, disse foreldrene som ikke helt klarer å kommuniserer og Maja som ikke føler seg ønsket. Litt kjærlighet er selvfølgelig med, men boka er "kjemisk renset" for engler, demoner, udøde og vampyrer.

Min tid kommer av Nina Vogt-Østli

Hva er det med Hans Petter? Hva gjør at han er så utenfor? Han er nederst på rangstigen i klassen, blir mobbet av klassens versting og kameratene hans. En ensom gutt som føler seg utenfor på alle måter. En dag treffer han en jente på nettet som påstår at hun kontakter han fra framtiden. Er hun sinnsforvirret? De chatter jevnlig med hverandre, og blir gode venner. Etterhvert begynner Hans Petter å tro på det hun forteller. Men kan det bli som hun sier i framtiden? At hans tid skal komme! Kan hun påvirke livet hans her og nå? Hva med hatet som ligger og ulmer? En uhyggelig historie om hva følelsen av å ikke høre til, og ikke passe inn kan føre til.

Søsteren min på peishylla av Annabel Pitcher

Da James søster og Jasmines tvillingsøster, Rose, blir drept av en bombe i London 9.september, ramler hele familien sammen. Faren deres begynner å  drikke i stedet for å jobbe og moren forlater dem for å kunne være med Nigel, en fyr fra støttegruppa for de etterlatte. For å kommer bort fra alt som har vært flytter faren, James og Jas ut av London og ut på landet. Det hjelper lite, faren drikker tett og de to må klare seg som best de kan. James har alltid slitt med å få venner, men på den nye skolen får han faktisk ei venninne. Hun heter Sunya og hun er muslim. Muslimene drepte søsteren så vennskapet med Sunya må være hemmelig, noe som gjør sitt til at livet ikke blir enkelt for James. Boka er godt skrevet og er faktisk humoristisk inne blant alt det triste, som f.eks. da James leser om eggceller, sædceller, fødsel og barn:
"Hvis ikke akkurat den sædcellen til Pappa hadde møtt akkurat den eggcellen til Mamma på akkurat det tidspunktet, hadde jeg vært en annen person. Det høres ikke ut som et mirakel. Det høres ut som uflaks".

I dette treet av Katarina Kieri og Per Nilsson

Jacob bor sammen med broren John og moren. De snakker lite sammen, John bare grynter om Jacob spør han om noe. Alt henger sammen med det som skjedde mens de bodde i Asplinge, det var da alt raknet. Men de er i hvert fall kvitt kjæresten til Mamma da, Lasse, han som skjøt naboens hund. Men Jacob er ensom.
Siri har heller ikke mange venner, men hun har Fatima. Siri bor med moren sin, men besøker faren så ofte det går. Nå har han lovet å slutte igjen, slutte å drikke, derfor raser alt da hun låser seg inn og finner han sovende, drita. Hun føler for å drepe han, hun blir så skuffet, men det blir til at hun hugger med kniven i senga rundt der han ligger.
Vi følger disse to ungdommene, som sliter med sine liv, sine familier, som alle hadde hatt det så mye bedre om de hadde snakket åpent ut om alt det vonde som har skjedd. Boka krever en god leser.