"Jeg heter Maresi Enresdatter, og jeg skriver dette ned i det nittende året av den trettiandre Moders regjeringstid". Slik starter denne Krøniken fra det Røde Klosteret.
Maresi bor altså i klosteret sammen med mange andre, både noviser, søstre, Mor og Rosen. De har alle sine oppgaver og plikter hver eneste dag, men de har også mat og klær og tak over hodet. Det er trygt å bo her på Øya hvor det ikke finnes menn, kun kvinner, og hvor Mor er den øverste leder.
Noen av jentene er sendt hit av familien, andre har rømt hit. Noen har vært utsatt for grusomme hendelser, andre ble plassert her fordi familien ikke hadde råd til mat til alle.
Denne dagen kommer et skip inn mot øya. Det viser seg at det er Jai som bli satt i land. Jai blir den første Skyggen til Maresi, noe som gleder henne. Da det også viser seg at Jai liker å sitte i Kunnskapens Hus å lese på kveldene, blir det også noe de deler.
Men Jai er redd for forfølgere og en dag kommer de!
Dette er som en fabel, et litt annerledes eventyr, en god historie som er både skjør, sår, spennende og tøff!
Jeg vil låne denne
fredag 29. september 2017
mandag 25. september 2017
Og av Veronica Salinas
Jeg var så heldig å få høre Veronica Salinas i Drammen. Hun er en fantastisk, fargerik formidler. Jeg kjente bildebøkene hennes, har brukt dem mye i Eventyrtimer. Jeg måtte lese ungdomsboka OG.
Forfatteren forteller om sitt møte med Norge, som au pair. Og sitt møte med Norge, som elev på Norsk-skolen. Og sitt møte med Norge, som menneske. Som en person med mange tanker, lengsler, ord, men veldig få på norsk. Hun forteller godt hva det gjør med en person som har så mange tanker og følelser, så mye tristhet inne i seg og som ikke kan ordene som gjør at hun kan dele dem med de rundt seg.
Veronica Salinas liker ordet OG.
"Er du fra provinsen eller fra byen?
Er du fattig eller rik?
Er du herfra eller derfra?
Liker du havet eller fjellet?
Jeg er fra provinsen OG byen.
Jeg er fattog OG rik.
Jeg er herfra OG derfra.
Jeg liker havet OG fjellet."
Jeg vil låne denne
Forfatteren forteller om sitt møte med Norge, som au pair. Og sitt møte med Norge, som elev på Norsk-skolen. Og sitt møte med Norge, som menneske. Som en person med mange tanker, lengsler, ord, men veldig få på norsk. Hun forteller godt hva det gjør med en person som har så mange tanker og følelser, så mye tristhet inne i seg og som ikke kan ordene som gjør at hun kan dele dem med de rundt seg.
Veronica Salinas liker ordet OG.
"Er du fra provinsen eller fra byen?
Er du fattig eller rik?
Er du herfra eller derfra?
Liker du havet eller fjellet?
Jeg er fra provinsen OG byen.
Jeg er fattog OG rik.
Jeg er herfra OG derfra.
Jeg liker havet OG fjellet."
Jeg vil låne denne
onsdag 13. september 2017
The impossible knife of memory av Laurie Halse Anderson
Denne boka er så bra!
Hayley Rose har ikke gått på vanlig skole. Siden moren hennes døde da hun var liten, og Bestemoren også gikk bort, har det bare vært henne og faren. De har reist rundt med lastebilen, bodd i lastebilen, alltid videre, mens faren har lært henne det hun kan. Og hun kan mye!
Nå har de flyttet inn i Bestemorens gamle hus, som Hayley Rose ikke husker noe fra selv om hun har bodd der, og hun skal begynne på vanlig skole. Det blir tøft, hun ser på de fleste andre elevene som zombier og gjør lite for å passe inn. Hun bryr seg heller ikke om leksene.
Men ei venninne har hun og hun vet at Hayley Rose er flink til å skrive. Hun har faktisk lovet Finn, som jobber med skoleavisa, at hun skal skrive en artikkel. Det går dårlig, men Finn og Miss Blue, som han kaller henne, blir venner. Ja, kanskje litt mer enn det også?
Men Miss Blue har en stor hemmelighet; faren hennes, som er krigsveteran, er ille ute. Han drikker seg fra jobb og fra vett og forstand. Han baler med alle de fryktelige minnene fra krigssituasjonene han har opplevd og overlevd, i motsetning til mange av soldatene han tjenestegjorde sammen med. Og Hayley er den eneste som kan hjelpe, som kan plukke han opp når han ikke engang finner veien hjem. Hun er alltid på vakt, alltid klar til å redde faren.
Boka har et nydelig språk og tross mye alvor kommuniserer Hayley og Finn på en fantastisk, morsom måte.
Jeg vil låne denne
Hayley Rose har ikke gått på vanlig skole. Siden moren hennes døde da hun var liten, og Bestemoren også gikk bort, har det bare vært henne og faren. De har reist rundt med lastebilen, bodd i lastebilen, alltid videre, mens faren har lært henne det hun kan. Og hun kan mye!
Nå har de flyttet inn i Bestemorens gamle hus, som Hayley Rose ikke husker noe fra selv om hun har bodd der, og hun skal begynne på vanlig skole. Det blir tøft, hun ser på de fleste andre elevene som zombier og gjør lite for å passe inn. Hun bryr seg heller ikke om leksene.
Men ei venninne har hun og hun vet at Hayley Rose er flink til å skrive. Hun har faktisk lovet Finn, som jobber med skoleavisa, at hun skal skrive en artikkel. Det går dårlig, men Finn og Miss Blue, som han kaller henne, blir venner. Ja, kanskje litt mer enn det også?
Men Miss Blue har en stor hemmelighet; faren hennes, som er krigsveteran, er ille ute. Han drikker seg fra jobb og fra vett og forstand. Han baler med alle de fryktelige minnene fra krigssituasjonene han har opplevd og overlevd, i motsetning til mange av soldatene han tjenestegjorde sammen med. Og Hayley er den eneste som kan hjelpe, som kan plukke han opp når han ikke engang finner veien hjem. Hun er alltid på vakt, alltid klar til å redde faren.
Boka har et nydelig språk og tross mye alvor kommuniserer Hayley og Finn på en fantastisk, morsom måte.
Jeg vil låne denne
Etiketter:
engelsk,
forelskelse,
krigsveteraner,
rus,
skole,
sorg,
spenning,
vennskap
Abonner på:
Innlegg (Atom)