Hayley Rose har ikke gått på vanlig skole. Siden moren hennes døde da hun var liten, og Bestemoren også gikk bort, har det bare vært henne og faren. De har reist rundt med lastebilen, bodd i lastebilen, alltid videre, mens faren har lært henne det hun kan. Og hun kan mye!Nå har de flyttet inn i Bestemorens gamle hus, som Hayley Rose ikke husker noe fra selv om hun har bodd der, og hun skal begynne på vanlig skole. Det blir tøft, hun ser på de fleste andre elevene som zombier og gjør lite for å passe inn. Hun bryr seg heller ikke om leksene.
Men ei venninne har hun og hun vet at Hayley Rose er flink til å skrive. Hun har faktisk lovet Finn, som jobber med skoleavisa, at hun skal skrive en artikkel. Det går dårlig, men Finn og Miss Blue, som han kaller henne, blir venner. Ja, kanskje litt mer enn det også?
Men Miss Blue har en stor hemmelighet; faren hennes, som er krigsveteran, er ille ute. Han drikker seg fra jobb og fra vett og forstand. Han baler med alle de fryktelige minnene fra krigssituasjonene han har opplevd og overlevd, i motsetning til mange av soldatene han tjenestegjorde sammen med. Og Hayley er den eneste som kan hjelpe, som kan plukke han opp når han ikke engang finner veien hjem. Hun er alltid på vakt, alltid klar til å redde faren.
Boka har et nydelig språk og tross mye alvor kommuniserer Hayley og Finn på en fantastisk, morsom måte.
Jeg vil låne denne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar