Hva skal jeg si om Weifa? Irriterende mye selvtillit, en utrolig evne til å gi beng i hva som er forventet at man skal mene om det meste, ikke opptatt av hverken penger eller status, kalt både snylter og grenseløs. Tradisjoner og korrekt oppførsel er heller ikke hennes sterke sider, hun er virkelig noe for seg selv denne jenta.
Og når hun da blir sett i sammenheng med gjengen hun lever i, eller egentlig ved siden av, og hvor hun altfor ofte setter blikket i alt man skal og bør og hva som er allment akseptert oppførsel i en gjeng av nikkedukker, så blir alt nærmest sarkastisk.
For Weifa gjør som hun vil, når hun vil, noe som gjør de andre i gjengen både flaue, oppgitte og irriterte, for "det går da virkelig ikke an å gjøre sånt"!
Morsom og lett irriterende bok om ei jente som gjør det som faller seg inn.
Jeg vil låne denne
fredag 26. april 2019
tirsdag 23. april 2019
Livredd for å leve, dødsredd for å dø av Bjørn Sortland
Dette er ei litt annerledes bok og det likte jeg.
Hovedpersonen, Dina, er blind. Det gjør at det er ganske mange begrensninger i livet hennes, noe hun synes er slitsomt. Nå har faren og den nye familien, som også inneholder den Underskjønne Emilia på tre år, reist på ferie. Dina er overlatt til seg selv og til au pairen Lily. Men mest til seg selv, siden hun har valgt å bo i en av bobilene faren har stående. Den eldste og mest påkosta av alle bobilene hans.
Ei natt hører hun skritt i grusen utenfor og en ung mann kommer inn. Planen hans var egentlig å finne et sted å sove, men planer kan endres og plutselig befinner disse to seg ute på veien. Han har akkurat tent på i huset han bodde i, hun ønsker at noe skjer i livet hennes og aller mest ønsker hun å dra på avskjedskonserten med Kent i Stavanger. Så da drar de vel dit da!
Alt er kanskje ikke like logisk i denne boka, men jeg likte eventyret, det å åpne opp og bli kjent med mennesker en ellers aldri ville truffet, det å bryte opp bare og go for it!
Jeg vil låne denne
Hovedpersonen, Dina, er blind. Det gjør at det er ganske mange begrensninger i livet hennes, noe hun synes er slitsomt. Nå har faren og den nye familien, som også inneholder den Underskjønne Emilia på tre år, reist på ferie. Dina er overlatt til seg selv og til au pairen Lily. Men mest til seg selv, siden hun har valgt å bo i en av bobilene faren har stående. Den eldste og mest påkosta av alle bobilene hans.
Ei natt hører hun skritt i grusen utenfor og en ung mann kommer inn. Planen hans var egentlig å finne et sted å sove, men planer kan endres og plutselig befinner disse to seg ute på veien. Han har akkurat tent på i huset han bodde i, hun ønsker at noe skjer i livet hennes og aller mest ønsker hun å dra på avskjedskonserten med Kent i Stavanger. Så da drar de vel dit da!
Alt er kanskje ikke like logisk i denne boka, men jeg likte eventyret, det å åpne opp og bli kjent med mennesker en ellers aldri ville truffet, det å bryte opp bare og go for it!
Jeg vil låne denne
lørdag 13. april 2019
KinderWhore av Maria Kjos Fonn
Det handler om ensomhet. Stor ensomhet. Både den fysiske ensomheten når et barn blir overlatt til seg selv, venter, tør ikke sove, men også den andre ensomheten, når mor, den eneste voksenpersonen, ikke har noe trøst å gi, men selv er så ensom at hun rømmer inn i rus og fortvilelse.
Og alle "fedrene" som kom og gikk. Den ene som gjorde livet lettere, som så den lille jenta, som ville være en far. Men også de andre, og særlig DEN andre, som endret alt. Som ga jenta skyldfølelse fordi hun var vakker, fordi hun var et barn, fordi hun var der, da, etter at Mor sovnet.
Det er ikke mye vakkert ved denne boka, kun den nakne, brutale virkeligheten til Charlotte. Jenta som blir så tøff at hun ikke føler smerte. Som selv plager andre og etter hvert finner trøst i morens piller. Jenta som holder stand mot alle i hjelpeapparatet og ikke åpner opp om hva som ødela henne så grusomt. Ikke før hun er voksen og for første gang i livet møter noen som kanskje, utrolig nok, kan elske henne og ikke bare kroppen hennes, først da begynner hun å lage en liten sprekk inn til den hun kunne vært og kanskje kan bli.
Jeg vil låne denne
Og alle "fedrene" som kom og gikk. Den ene som gjorde livet lettere, som så den lille jenta, som ville være en far. Men også de andre, og særlig DEN andre, som endret alt. Som ga jenta skyldfølelse fordi hun var vakker, fordi hun var et barn, fordi hun var der, da, etter at Mor sovnet.
Det er ikke mye vakkert ved denne boka, kun den nakne, brutale virkeligheten til Charlotte. Jenta som blir så tøff at hun ikke føler smerte. Som selv plager andre og etter hvert finner trøst i morens piller. Jenta som holder stand mot alle i hjelpeapparatet og ikke åpner opp om hva som ødela henne så grusomt. Ikke før hun er voksen og for første gang i livet møter noen som kanskje, utrolig nok, kan elske henne og ikke bare kroppen hennes, først da begynner hun å lage en liten sprekk inn til den hun kunne vært og kanskje kan bli.
Jeg vil låne denne
mandag 8. april 2019
Et hjerte i en kropp i verden av Deb Caletti
Denne boka er så bra!
Den er både trist og vanskelig, full av håp og fortvilelse, angst og oppgitthet, veien fram og tilbakeskritt, endring og stagnasjon, vennskap og sorg, fysiske skader og psykiske, familie og nye bekjentskaper, flukt og en utrolig sterk vilje til å gjennomføre.
Annabelle står på en parkeringsplass utenfor ei burgersjappe med en burger i en pose da hun bare starter å løpe. Bort fra restauranten, bort fra bilen sin, bort fra vennene og familien og bort fra alt som har skjedd og som ødela den hun var. Annabelle har prøvd å ta seg sammen, holde seg samlet, overleve, men nå orker hun ikke mer, hun løper. Og hun fortsetter å løpe. For underveis blir det en slags plan, en mening bak løpingen, og menneskene rundt henne bakker henne etter hvert opp så hun skal ha en mulighet til å klare å løpe fra Seattle til Washington DC.
Og hele tiden ligger spørsmålet der, hva hendte egentlig? I tillegg starter flere kapitler med diverse informasjon om hjertet.
Jeg vil låne denne
Den er både trist og vanskelig, full av håp og fortvilelse, angst og oppgitthet, veien fram og tilbakeskritt, endring og stagnasjon, vennskap og sorg, fysiske skader og psykiske, familie og nye bekjentskaper, flukt og en utrolig sterk vilje til å gjennomføre.
Annabelle står på en parkeringsplass utenfor ei burgersjappe med en burger i en pose da hun bare starter å løpe. Bort fra restauranten, bort fra bilen sin, bort fra vennene og familien og bort fra alt som har skjedd og som ødela den hun var. Annabelle har prøvd å ta seg sammen, holde seg samlet, overleve, men nå orker hun ikke mer, hun løper. Og hun fortsetter å løpe. For underveis blir det en slags plan, en mening bak løpingen, og menneskene rundt henne bakker henne etter hvert opp så hun skal ha en mulighet til å klare å løpe fra Seattle til Washington DC.
Og hele tiden ligger spørsmålet der, hva hendte egentlig? I tillegg starter flere kapitler med diverse informasjon om hjertet.
Jeg vil låne denne
Etiketter:
angst,
familie,
flukt,
hjertet,
kjærlighet,
kjærlighetssorg,
løping,
overgrep,
tvangstanker,
venner
onsdag 3. april 2019
Enkebyen - De bortførte av Thomas Enger
Litt usikker i starten; er dette en fantasy-roman eller en samtids-roman? Det er helt klart en dystopi, og vi er ganske tett på verden i dag.
Faren til Stella ber henne ta med det viktigste og komme seg ut, demningen brister og elva vil ta med seg huset deres og halve byen. Han forsvinner for å redde andre. Stella redder gamle, syke bestemor, men før de kommer i sikkerhet mister hun rullestolen til vannmassene og kan bare stå og se at elva tar henne.
Cyto, en tidligere soldat, får se Stella og drar henne med seg. Det er første gang han redder livet hennes. Neste gang er når de sliter seg fram på den lange veien til Enkebyen og Stella bestemmer seg for å prøve å få sitte på med en lastebil. Hun stiller seg midt i veien og blir feid overende, men heldigvis blir hun reddet av Cyto,
Denne fortellingen er skremmende realistisk. Det er for mange mennesker i verden, det er for lite mat og lite rent vann. Kampen som da oppstår gjør at mange blir en annen enn de helst vil være, og sørger for seg selv. Og en ting til, det er tross alt kvinner som føder barn, det er jo dem de først bør bli kvitt, tenker noen og starter utrenskningen.
Skremmende og bra bok med overraskende slutt!
Jeg vil låne denne
Faren til Stella ber henne ta med det viktigste og komme seg ut, demningen brister og elva vil ta med seg huset deres og halve byen. Han forsvinner for å redde andre. Stella redder gamle, syke bestemor, men før de kommer i sikkerhet mister hun rullestolen til vannmassene og kan bare stå og se at elva tar henne.
Cyto, en tidligere soldat, får se Stella og drar henne med seg. Det er første gang han redder livet hennes. Neste gang er når de sliter seg fram på den lange veien til Enkebyen og Stella bestemmer seg for å prøve å få sitte på med en lastebil. Hun stiller seg midt i veien og blir feid overende, men heldigvis blir hun reddet av Cyto,
Denne fortellingen er skremmende realistisk. Det er for mange mennesker i verden, det er for lite mat og lite rent vann. Kampen som da oppstår gjør at mange blir en annen enn de helst vil være, og sørger for seg selv. Og en ting til, det er tross alt kvinner som føder barn, det er jo dem de først bør bli kvitt, tenker noen og starter utrenskningen.
Skremmende og bra bok med overraskende slutt!
Jeg vil låne denne
Etiketter:
dystopi,
familie,
forelskelse,
heltinne,
skrekksamfunn,
totalitært regime,
vennskap
Abonner på:
Innlegg (Atom)