"Jeg føler meg så svimmel. For jeg vet at alle ønskene mine kan gå i stykker. At jeg plutselig kan våkne, og forstå at alt jeg håper på, bare er en drøm. For av og til er det som om jeg drømmer mens jeg er våken. Jeg bare venter på at noen skal vekke meg, så jeg våkner helt.Samtidig tenker jeg at det er denne virkeligheten som er en drøm. Når jeg drar til et annet sted, vil jeg bli meg selv igjen, og føle meg hjemme fullt og helt."
Martine planlegger å forsvinne. Reise bort. Til en annen verden kanskje. Hun venter på at tiden skal bli klar og at noen skal hente henne. For hun hører ikke hjemme her. Kanskje er hun adoptert? Hun vet ikke. Hun vil bare bort. Til et annet sted hvor hun kan kjenne at hun er seg selv. Hun planlegger en avskjedsfest med alle hun er glad i. Men hvordan skal hun kunne forklare at de aldri kommer til å se henne igjen? Hun vet jo ikke selv engang hvordan det skal skje ..
Hun er snart 18 år. Da hun var 10 var hun med i en bilulykke hvor mormor og morfar omkom. Martine ble hardt skadet og lå lenge på sykehus. Fortsatt har hun problemer med beina sine. Men det verste er tanken på at hun skulle vært død. Hun har vært hos mange psykologer, men ingen kan forstå henne. Ikke før hun får en time hos Aleksander. Han stiller henne mange spørsmål, og Martine begynner å tenke gjennom hva hun har opplevd. Og etterhvert forstår hun hva det er som har skjedd, og hvorfor hun føler og tenker som hun gjør.
Denne boken handler om en jente som har opplevd noe traumatisk, og trenger hjelp for å forstå det som har hendt henne. Men den handler også om å føle seg utenfor, om å ønske seg bort, å kjenne på at ingen virkelig kan forstå hvordan man har det. Og litt om å våge å tenke de vanskelige tankene. Jeg likte den veldig godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar