Isdragen av George R.R.Martin

Game of Thrones-forfatteren skaper store, fantastiske universer med de tykke bøkene sine fulle av eventyr. Bøkene kan være en utfordring å komme igjennom om du ikke er en veldig god leser. Denne boka er ikke tykk, men mellom de grå permene, vakkert illustrert av Luis Royo, finnes et nydelig eventyr om Adara og isdragen.
Da Adara ble født døde moren hennes. Adara er kald, hun kan leke med isfislene uten at de smelter og helt fra hun var veldig liten har hun vært venn med isdragen, dragen som alle andre frykter. Hun  gleder seg til hver fødselsdag for da vet hun at vinteren og isdragen snart er tilbake og tar henne med på eventyr.
Men krigen lurer og dragerytternes drager spyr ild, ikke is.
Jeg vil låne denne

Brådypt av Elin Viktoria Unstad

Jeg ble skikkelig forvirra i starten på denne boka. Ja, jeg lurte egentlig på om jeg skulle fortsette. Men etter hvert fant jeg ut at forfatteren nok ville at jeg skulle bli forvirra, ville at jeg skulle kjenne forvirringen Vilja føler, og da ble det brått en genistrek!
Vilja druknet for noen uker siden. Hun gjorde faktisk det, men hun ble gjenopplivet og lever. Ikke at hun er særlig glad for det i starten, med et alvorlig traume som gjør at hun  hallusinerer og ikke vet hva som er virkelig og hva som er fake. Så da hun blir kidnappet på rommet sitt, båret ut og fraktet til ei hytte på ei øy i skjærgården, for så å bli slengt i land igjen dagen etter, er det ingen som tror på historien hennes, ikke hverken politiet eller familien. Kan det være mulig at hjernen hennes har laget hele historien? Eller er hun virkelig i fare?
Dette er en skikkelig thriller i tillegg til at vi får oppleve angsten, sorgen og frustrasjonen Vilja føler når hun prøver å finne igjen seg selv og livet sitt.
Jeg vil låne denne

Dette er ikke oss av Neda Alaei

Sanna forstår ikke at dette kan være henne, hennes hverdag, hennes liv, alt er forandret, alt er svart, håpløst, etter at moren døde året før. Faren sitter bare der, lager ikke mat, rydder ikke, skriver iblant, går rundt som en zombie, sover mye, ser ikke Sanna. Men hun må være der, plutselig trenger han henne, trenger at hun holder han, han orker ikke være alene.
Alt dette gjør at Sannas verden kun handler om dette, om å overleve, og etter hvert er det ikke nok.
Yosuf er ny i klassen. Han har ca en million øyenvipper. Og han liker å fotografere. Det blir deres link, deres hemmelighet, for Yosuf vil Mitra ha for seg selv. Vakre Mitra som ingen kan si nei til.
Og Mie, som har vært Sannas bestevenn siden barnehagen, er nå Mitras bestevenn, det er ikke lenger plass til Sanna i livet hennes.
Denne boka handler om sorg, om vennskap som tar slutt eller blir satt på pause, om forelskelse som er forbudt, om foreldre og om skole.
Jeg vil låne denne

The Ice Garden av Guy Jones

Jess lever inne med tette gardiner. Hun er allergisk mot sollys. Når hun skal ut, som hun jo skal bl.a når hun skal på sykehuset for jevnlige sjekker, er det full utrustning hvor hele kroppen og hodet er dekket av klær. Hun hater sykehusbesøkene, og hun synes legen er både kjedelig og lite lydhør. Men i et rom på sykehuset ligger en gutt helt stille, bevisstløs, Jess sniker seg inn og leser en av historiene sine for han. Hun håper han hører og hun håper han en dag vil våkne.
Jess savner selvfølgelig å gå på skole, men mest av alt savner hun venner, å leke ute, le og løpe. Ei natt lister hun seg ut, setter seg i huska på lekeplassen og fantasere om at plassen er full av barn. Så hører hun noe, en forsiktig lyd, og hun finner en åpning i hekken rundt lekeplassen. På den andre siden finner hun en helt fantastisk verden, en hage av is og snø, en hage med rare dyr og planter og en is-gutt som heter Owen.
Det er et slags kulturmøte, men har Owens verden og hennes flere krysningspunkt enn de først kan se?
Nydelig bok på engelsk.
Jeg vil låne denne

Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge av Liv Marit Weberg

Hva skal jeg si om Weifa? Irriterende mye selvtillit, en utrolig evne til å gi beng i hva som er forventet at man skal mene om det meste, ikke opptatt av hverken penger eller status, kalt både snylter og grenseløs. Tradisjoner og korrekt oppførsel er heller ikke hennes sterke sider, hun er virkelig noe for seg selv denne jenta.
Og når hun da blir sett i sammenheng med gjengen hun lever i, eller egentlig ved siden av, og hvor hun altfor ofte setter blikket i alt man skal og bør og hva som er allment akseptert oppførsel i en gjeng av nikkedukker, så blir alt nærmest sarkastisk.
For Weifa gjør som hun vil, når hun vil, noe som gjør de andre i gjengen både flaue, oppgitte og irriterte, for "det går da virkelig ikke an å gjøre sånt"!
Morsom og lett irriterende bok om ei jente som gjør det som faller seg inn.
Jeg vil låne denne

Livredd for å leve, dødsredd for å dø av Bjørn Sortland

Dette er ei litt annerledes bok og det likte jeg.
Hovedpersonen, Dina, er blind. Det gjør at det er ganske mange begrensninger i livet hennes, noe hun synes er slitsomt. Nå har faren og den nye familien, som også inneholder den Underskjønne Emilia på tre år, reist på ferie. Dina er overlatt til seg selv og til au pairen Lily. Men mest til seg selv, siden hun har valgt å bo i en av bobilene faren har stående. Den eldste og mest påkosta av alle bobilene hans.
Ei natt hører hun skritt i grusen utenfor og en ung mann kommer inn. Planen hans var egentlig å finne et sted å sove, men planer kan endres og plutselig befinner disse to seg ute på veien. Han har akkurat tent på i huset han bodde i, hun ønsker at noe skjer i livet hennes og aller mest ønsker hun å dra på avskjedskonserten med Kent i Stavanger. Så da drar de vel dit da!
Alt er kanskje ikke like logisk i denne boka, men jeg likte eventyret, det å åpne opp og bli kjent med mennesker en ellers aldri ville truffet, det å bryte opp bare og go for it!
Jeg vil låne denne

KinderWhore av Maria Kjos Fonn

Det handler om ensomhet. Stor ensomhet. Både den fysiske ensomheten når et barn blir overlatt til seg selv, venter, tør ikke sove, men også den andre ensomheten, når mor, den eneste voksenpersonen, ikke har noe trøst å gi, men selv er så ensom at hun rømmer inn i rus og fortvilelse.
Og alle "fedrene" som kom og gikk. Den ene som gjorde livet lettere, som så den lille jenta, som ville være en far. Men også de andre, og særlig DEN andre, som endret alt. Som ga jenta skyldfølelse fordi hun var vakker, fordi hun var et barn, fordi hun var der, da, etter at Mor sovnet.
Det er ikke mye vakkert ved denne boka, kun den nakne, brutale virkeligheten til Charlotte. Jenta som blir så tøff at hun ikke føler smerte. Som selv plager andre og etter hvert finner trøst i morens piller. Jenta som holder stand mot alle i hjelpeapparatet og ikke åpner opp om hva som ødela henne så grusomt. Ikke før hun er voksen og for første gang i livet møter noen som kanskje, utrolig nok, kan elske henne og ikke bare kroppen hennes, først da begynner hun å lage en liten sprekk inn til den hun kunne vært og kanskje kan bli.
Jeg vil låne denne