Sanna forstår ikke at dette kan være henne, hennes hverdag, hennes liv, alt er forandret, alt er svart, håpløst, etter at moren døde året før. Faren sitter bare der, lager ikke mat, rydder ikke, skriver iblant, går rundt som en zombie, sover mye, ser ikke Sanna. Men hun må være der, plutselig trenger han henne, trenger at hun holder han, han orker ikke være alene.
Alt dette gjør at Sannas verden kun handler om dette, om å overleve, og etter hvert er det ikke nok.
Yosuf er ny i klassen. Han har ca en million øyenvipper. Og han liker å fotografere. Det blir deres link, deres hemmelighet, for Yosuf vil Mitra ha for seg selv. Vakre Mitra som ingen kan si nei til.
Og Mie, som har vært Sannas bestevenn siden barnehagen, er nå Mitras bestevenn, det er ikke lenger plass til Sanna i livet hennes.
Denne boka handler om sorg, om vennskap som tar slutt eller blir satt på pause, om forelskelse som er forbudt, om foreldre og om skole.
Jeg vil låne denne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar