Anna Fiske har lenge skrevet bøker for barn, dette er den første romanen for ungdom.Hun bruker fortsatt den enkle streken og det lettleste språket hun er kjent for.
Helena er en ganske typisk tenåring som skulle ønske at hun hadde litt mer selvtillit, at hun turde å si nei til venninnen hun må hente hver morgen. Det er jo en omvei og når de først kommer seg i vei til skolen blir hun ofte disset av venninnen fordi hun ikke sykler fort nok!
Hun skulle ønske hun visste hvor hun skulle gjøre av armene, de er liksom litt for lange, og så skulle hun ønske at hun turde å snakke til Andreas, ikke bare snufse inn lukten av han når han går forbi.
Og Pappa, som har de tunge, mørke periodene sine, er det noe hun kan gjøre for han?
En dag hun og Turid sykler hjem ser hun en mann som går ut på isen på elven og faller igjennom. Helena reagerer lynraskt, prøver å kaste ut en livbøye, ringer 113, mens Turid står paralysert på veien. Hun får også ta i et par gutter som hjelper til. Men ikke det engang får hun kred for, det er guttene som blir framstilt som heltene. Hvordan skal Helena bli mer synlig?
Jeg vil låne denne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar