Eilertsen og Edvin har på en måte vært bestevenner på barneskolen. Alt forandrer seg når de trår over den magiske grensen og begynner på ungdomsskolen. Plutselig er ikke Edvin lenger en av de kule gutta, det er så mange som er kulere på en helt annen kul måte. Det blir fester og jenter og klær betyr plutselig mye.
Edvin holder hardt på sitt barnlige syn på livet. Fantasien blomstrer, han ser mirakler i det meste, i skyene og trærne og han er sikker på at den største faren de står overfor er å bli voksne. De voksne leker ikke, og de vil ikke at de på ungdomsskolen skal leke, det finnes ikke et eneste lekeapparat i skolegården. Alle skal være alvorlige og konkurrere og ikke finne på noe moro, les; tøys og tull.
Eilertsen tror lenge at han er med, at han er en av gutta, men plutselig forstår han at han ikke er det. Det blir et sjokk, men så blir han med på en fest og er på god vei til å bli hjernevasket til å bli voksen, akkurat som de andre. Da Edvin forstår at også Eilertsen, bestevennen, har blitt en av dem, er det slutt på Edvins barnlige liv og de treffes aldri mer.
"Men ikke glem meg.
Og ikke glem Edvin!
Aldri bli en voksen!
Ikke slutt å finne på og late som og drømme og leke."
- og jeg tenker, jeg prøver.
Jeg vil låne denne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar