Sommer i Norge av Taran Bjørnstad

Hun sitter på Oslo Sentralstasjon. Flere stopper og en gir henne til og med en 100-lapp. Hun er sliten, redd og kroppen er full av sår og blemmer. Hun har akkurat kommet til Norge.
Vi blir kjent med Nokokure gjennom hennes ferd fra Politivakta i Oslo, til Myllabu transittmottak og til Mo transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere.Ei jente på rundt 16 år, som kommer fra en familie hvor faren og farfaren var veterinærer, ei jente som nå, i det nye landet, vet mindre enn et lite barn. Hun er prisgitt tolker, og hun har fått en historie og fortelle, en historie som ikke er hennes egen.
Nokokure går i skogen. Hver dag. Alene. Langt. En dag får hun se en gul hest. Den har et stygt sår på det ene benet, det er betent. Nokokure finner endelig en mening i alt det trøstesløse, hun må gjøre hesten frisk. Saltvann, kaffegrut og bandasjer klarer hun å skaffe. Og langsomt får hun innpass hos den sky og sårede hesten. Og like langsomt får hesten hennes virkelige historie. Om familien, flukten, menneskesmuglerne, soldatene i ørkenen, flyktningene som ble igjen, som ble mishandlet, som døde. Og etter at hesten har fått hele historien vil hun aldri fortelle den igjen.
En gripende fortelling om ei sterk jente i et nytt land.
Jeg vil låne denne