Minja våkner og er redd! Skikkelig redd! Men hun husker ikke hvorfor. Hun husker heller ikke hva hun har gjort den siste tiden og hvorfor i all verden hun har sår og skrammer og har på seg en kjole. Hun går aldri i kjole! Så da moren ringer for å si at hun er på vei hjem og spør hvordan Minja har hatt det er hun helt blank. Hva har skjedd? Hvor har hun vært? Og hvor har moren vært?
Heldigvis prater moren mye og etter hvert får hun vite at hun kommer fra ferie på Kanariøyene. Hun får også vite at hun selv har vært med Silje på hytta, men da hun ringer Silje er hun sur fordi Minja aldri dukket opp. Dette blir bare mer og mer mystisk.
Men etter hvert klarer hun å finne ut at hennes "besteste-bestevenn", Josef, har tatt toget til Åslia for å treffe henne. Det er her hun må starte, både for å finne Josef og for å finne ut hva som har skjedd med henne selv.
Det blir en helt utrolig reise hvor de underjordiske har mer enn en finger med i spillet, hvor Natt, den vakre tegneseriegutten hun har laget dukker opp i "virkeligheten" og hvor hun for første gang møter en annen slektning enn moren, en Mormor som rett og slett hiver henne rett på dør.
Boka er skremmende godt skrevet i starten, det var uhyggelig å lese om Minjas totale hukommelsestap, jeg liker også de diffuse overgangene mellom de to verdenene, og tross en litt haltende avslutning anbefaler jeg boka til alle som liker og åpner for litt uhygge og eventyr.
Jeg vil lese denne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar