Øynene på veien, hendene på rattet av Hans Petter Laberg

Han ble aldri ferdig til å ordne seg noen sommerjobb, så han ble med faren sin igjen. Greit nok. Faren jobber med flislegging og det blir mange tunge løft og lange dager i løpet av sommeren, men det er ok.
En dag de kjører hjem fra jobb hører de et dunk. Faren vil bare kjøre videre, men han synes de skal sjekke. De tar en ekstra runde med den hvite varebilen, men ser ingenting. De burde nok gått ut, men det kunne jo ha vært en stein..
Siden, på nyhetene, får han se at en gutt er påkjørt og hardt skadet. Etter hvert viser det seg at det er en gutt han kjenner. En skikkelig drittsekk, egentlig. Men de burde gå til politiet. Faren mener det endrer lite og vil ikke.
Sommeren og høsten går.  Han besøker gutten, som sitter i rullestol og er totalt hjelpeløs. Han sliter, blir tynn og holder seg mest for seg selv. Noe er ødelagt i forholdet mellom han og faren. Livet er vanskelig.
Bok om å være ung og sårbar og miste respekt for en du er glad i.
Jeg vil låne denne