Vera flytter sammen med faren sin til en liten skogsbygd. Faren skal skrive en bok om ulv, og trenger ro til jobbingen. Men Vera skjønner snart at farens tanker og meninger om ulven er veldig på kant med hva folk i denne bygda tenker. De er redd for ulven, og mener at alle ulver burde skytes, for å beskytte sauene. Faren til Vera mener at ulven ikke er noen trussel, og bør bevares. Det er ikke mange på Veras alder i bygda,- faktisk er det bare Gustav som er like gammel. Ikke er det noen judoklubb der heller. Vera bestemmer seg for å trene judo på egenhånd, og får Gustav til å trene sammen med henne. Man får ta de vennene man kan få, tenker Vera.Naboen Brando er hyggelig, selv om sønnen hans Birger virker ganske skummel. Brando er ikke så redd for ulven, han har aldri mistet noen sauer selv. Men han har akkurat mistet kona si, Margareta. Margareta var noe helt for seg selv.
I en gammel kommode finner Vera en pakke med navnet sitt på. I pakken ligger en strikket lue. Når Vera tar på seg lua, opplever hun noe veldig merkelig. Hun kan høre hva dyr tenker. Det viser seg både å komme til nytte, og til å bli en farlig opplevelse.
Denne boka er spennende, trist og mystisk på en gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar