Jim står på scenen, publikum jubler, de er mange og han venter, venter på det magiske øyeblikket, øyeblikket da han vet at det er dette han vil, gleden og magien ved å få stå på en scene og synge. Men øyeblikket kommer ikke, magien uteblir, han gjennomfører konserten ved hjelp av rutine. Alle andre mener det var råbra, den beste konserten, og jentene vil ha han. Han tar med ei på hotellrommet. Hun snorter kokain og går rett i gulvet. Ambulanse. Han må vekk.Og så er han på ei hytte alene, går turer på stranda, prøver å skrive litt. Han møter Lise på stranda. Jenta som går rett forbi han, som ikke vet hvem han er. Jenta med det røde håret, den slanke kroppen. Jenta som er blind, men som "ser" mer enn mange. Jenta som vet hvem han er uten å vite hverken navnet eller hva han driver med. Jenta han vil være sammen med, men vil hun være sammen med han?
Boka har like mye bilder som tekst og både tekst og bilder har en enkel, sterk og intens strek.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar