Sår og vakker, morsom og trist, denne boka er god!
Ava har vært borte fra skolen et år. Hun har ikke noe ønske om å komme tilbake, men nå har støtteapparatet rundt henne bestemt at hun skal prøve seg.
Den gamle skolen er utelukket, hun har ikke hatt kontakt med folk hun hang med tidligere og vil ikke ha det, så det blir en ny skole. Allikevel vet hun at hun vil tiltrekke seg alles blikk med det ødelagte ansiktet, men kompresjons-tøyet og lukta av salve som gjør at hun lukter aldershjem, det vil bli et mareritt, det vet hun. Og det blir tøft, men jenta i rullestolen, Piper, gjør at det faktisk lar seg gjøre å overleve.
Dette er historien om jenta som mistet alt, foreldrene, hjemmet og bestevenninnen da huset deres brant.. Det er historien om onkel og tante som mistet datteren sin og som fikk henne å ta hånd om i stedet.
Det er historien om å prøve og feil, om å være svak og sterk, om å prøve å være mot seg selv som man er mot andre.
Jeg vil låne denne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar