Tobias sitter ofte på benken i busskuret, også i regn og kulde, men typen til moren hans er en dust, han orker ikke være hjemme.En gang stoppet Magnus og lurte på om han skulle sitte på i bilen. Magnus er grei, helt annerledes enn broren, Adrian.
Adrian går i klassen til Tobias, han er en dritt. Helt fra skoleturen for over et år siden har Tobias vært skyteskive for overgrep fra Adrian og gjengen hans. Han sier ikke noe om det hjemme, han sier ikke noe på skolen, han tenker at det vil gå over.
Det går ikke over! Da Adrian & co knuser gitaren han akkurat hadde fått av faren og da de slipper ut hestene til Dia, jenta han er så glad i, da har han fått nok. Han henter den skarpeste kniven i skuffen hjemme og går mot skolen.
Jeg måtte faktisk lese en annen bok underveis, det ble så vondt, så sårt, å lese om denne guttens gjentatte nedturer og stille, ensomme kamp.
Jeg håper mange lærere vil lese boka , det kan åpne for "bedre syn". Og jeg håper alle som er i en situasjon som Tobias kan se at å åpne opp, fortelle, snakke med noen, lenge før situasjonen blir så dramatisk som her, er en mye bedre løsning.
Jeg vil låne denne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar