"Vann er det av alle elementer som forandrer seg mest." Slik starter boka om Noria. Hun er temesterens datter og hans lærling. Selv om hun er jente vil hun en dag få overta som temester. Hun blir derfor også tatt med opp i fjellene og vist "stedet som ikke finnes", den hemmelige kilden.For verden er ødelagt, den ble ødelagt i de store oljekrigene. Men nå er det ikke mange som tenker på olje, det er mat og vann som gjelder. Militæret har kontroll på alt ferskvann og deler ut rasjoner på torget noen ganger i uka. Det er altfor lite, voksne og barn er syke og det er ingen hjelp å få.
Men temestere har klart å bevare hemmeligheten om den skjulte kilden i generasjoner, nå blir det Noiras oppgave å bevare kilden for "når det stille rommet rundt en hemmelighet først går i stykker kan det ikke bli helt igjen".
Boka er oversatt til en rekke språk og har vunnet flere priser. Den kalles både fantacy og science fiction. For meg ble den en helt egen sjanger med det poetiske språket og den dype tragedien i å mangle det essensielle - vann! Her er det ingen drager eller annen magi, kun en stille, langsom fortelling om vann og te og en verden som har gått helt av hengslene.
Jeg vil låne denne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar