Endelige en Fantasy, - og den er bra! Råbra!Kvothe heter han og han ble utvist fra Universitetet da han var like ung som andre er da de kommer inn. Han vokste opp med en omreisende sirkustrupp, med foreldre som elsket hverandre og de andre artistene som sine gode venner. Og med Ben, mannen som de treffer ved en tilfeldighet, mannen som blir Kvoth`s første og viktigste læremester både når det gjelder medisin og sympati (magi), men som heldigvis forlot dem før de traff på chandrierne. Chandrierne, disse livsfarlige vesnene som ingen med vett og forstand tror på, utenom de som har opplevd dem. De drepte alle i truppen utenom Kvothe, som plutselig blir alene i verden. I tre år ovelever han som tigger før han finner tilbake til seg selv og drømmen om Universitetet.
Men veien til Universitetet er lang og vond og livet innenfor Universitets murer er også strabasiøst. Både fordi han ikke har hverken familie eller en velynder til å understøtte seg, men også fordi Ambrose gjør livet surt for han. Egentlig liker han kampen mot Ambrose, han er alt det Ambrose ikke er, men Ambrose har det Kvothe ikke har; penger og makt, noe som til slutt gjør livet enda mer problematisk.
Det er mange gullkorn underveis i denne boka: "En intelligent tankeløs person er noe av det mest skremmende som finnes" og "Sønner av adelige er en av naturens store ødeleggende krefter, på linje med oversvømmelser eller tornadoer" eller " En poet er en musiker som ikke kan synge."
Jeg leser ikke ofte Fantasy, men er imponert over denne debutanten og blandingen av spenning, filosofi, magi og eventyr som er vevd inn i denne boka.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar