fredag 26. juli 2019

The one safe place av Tania Unsworth

Devin begraver bestefaren sin, så er han helt alene, bortsett fra dyrene og gården som må stelles. Han finner fort ut at det blir for mye for han alene. Han vet det finnes en verden der ute, utenfor den frodige, gjemte oasen som er gården hans. Bestefar har fortalt at verden tørker, men han trenger hjelp, han må til byen.
Byen blir jo selvfølgelig et sjokk! Alle menneskene, alle barna, alt vannet som faktisk finnes der de rike bor, i basseng, i grønne plener.
Han får etter hvert en venn, ei tøff jente som heter Kit, og en dag treffer han en gutt som sier at han kan bli med til et hjem for barn, et hjem hvor de får vann, mat, klær og et sted å bo. Devin nekter å reise uten Kit, som i starten er veldig skeptisk, men Gabriel H Penn Home for Childhood finnes virkelig! - og det er perfekt! Men alt som er perfekt skjuler ofte noe grusomt.
Historien begynte så forsiktig, jeg lurte lenge på hvor den ville ha meg med og ble rystet over hvor vi skulle. Jeg lurer veldig på om det er mulig å manipulere hjernen så langt med dagens teknologi?
Jeg  vil låne denne

mandag 22. juli 2019

The house of light av Julia Green

Bonnie bor sammen med bestefaren. Det er tøffe tider, alle lever under et strengt bevoktet regime. En dag finner Bonnie en gutt under en veltet båt på stranda. Han har lite klær og er i ferd med å fryse i hjel. Hun må prøve å redde han.
Sammen drar de båten med seg over snøen og finner et trygt skjulested, som ikke er trygt allikevel. Gutten, Ish, blir med hjem og hun gjemmer han i uthuset. Litt mat og klær får hun smuglet ut, men han fryser og er redd. Og Bonnie er alltid redd for at vaktene skal finne han, eller at bestefaren skal oppdage han, det kan ende i en katastrofe.
Men så begynner tankene hennes å vandre; gutten må komme seg bort og hva med henne selv? Er det tid for at hun må komme seg vekk fra det triste livet de har her? - finne veien ut, bort? Er det mulig å finne moren igjen? Og vil båten flyte?
Jeg vil låne denne

mandag 17. juni 2019

Vundersmed; Morrigans kall - Ingenlund nr 2 av Jessica Townsend

Så var den her, oppfølgeren til Morrigans forbannelse. Jeg gledet meg til å åpne boka og var langtfra skuffet da jeg klappet den igjen etter 444 sider. Den er bra!
Morrigan ivret etter å starte på Vuse, få venner, lære morsomme ferdigheter, men ting blir ikke helt som hun hadde tenkt. De andre i kull 919 har spennende og varierte timeplaner, Morrigan har kun en lærer, en gammel skilpaddevun som har skrevet ei bok om vundersmeder, Morrigans evne. Det er langdryge timer hvor hun leser om alt det negative vundersmeder  har gjort gjennom tidene.
Etter hvert får hun en lærer til, Mildmai, i faget som heter "Ingenlund-tolkning", som foregår i Kartsalen med et direktekart som viser hele Ingenlund, akkurat nå, med hus og folk og alt! Morrigan elsker faget og læreren og det å få henge med de andre.
Dessverre er også Ingenlund gjennomsyret av korrupsjon og ondskap, og magi, det er umulig å vite hvem man faktisk kan stole på, hvem som er den de utgir seg for å være.
Bøkene om Morrigan er ikke enkle, men for en fantasi den forfatteren har!  Og jeg tror på hver eneste skøyerstrek og hver eneste onde skapning vi møter på den grøssende, grusomme ferden.
Jeg vil låne denne

mandag 27. mai 2019

Isdragen av George R.R.Martin

Game of Thrones-forfatteren skaper store, fantastiske universer med de tykke bøkene sine fulle av eventyr. Bøkene kan være en utfordring å komme igjennom om du ikke er en veldig god leser. Denne boka er ikke tykk, men mellom de grå permene, vakkert illustrert av Luis Royo, finnes et nydelig eventyr om Adara og isdragen.
Da Adara ble født døde moren hennes. Adara er kald, hun kan leke med isfislene uten at de smelter og helt fra hun var veldig liten har hun vært venn med isdragen, dragen som alle andre frykter. Hun  gleder seg til hver fødselsdag for da vet hun at vinteren og isdragen snart er tilbake og tar henne med på eventyr.
Men krigen lurer og dragerytternes drager spyr ild, ikke is.
Jeg vil låne denne


torsdag 23. mai 2019

Brådypt av Elin Viktoria Unstad

Jeg ble skikkelig forvirra i starten på denne boka. Ja, jeg lurte egentlig på om jeg skulle fortsette. Men etter hvert fant jeg ut at forfatteren nok ville at jeg skulle bli forvirra, ville at jeg skulle kjenne forvirringen Vilja føler, og da ble det brått en genistrek!
Vilja druknet for noen uker siden. Hun gjorde faktisk det, men hun ble gjenopplivet og lever. Ikke at hun er særlig glad for det i starten, med et alvorlig traume som gjør at hun  hallusinerer og ikke vet hva som er virkelig og hva som er fake. Så da hun blir kidnappet på rommet sitt, båret ut og fraktet til ei hytte på ei øy i skjærgården, for så å bli slengt i land igjen dagen etter, er det ingen som tror på historien hennes, ikke hverken politiet eller familien. Kan det være mulig at hjernen hennes har laget hele historien? Eller er hun virkelig i fare?
Dette er en skikkelig thriller i tillegg til at vi får oppleve angsten, sorgen og frustrasjonen Vilja føler når hun prøver å finne igjen seg selv og livet sitt.
Jeg vil låne denne

torsdag 16. mai 2019

Dette er ikke oss av Neda Alaei

Sanna forstår ikke at dette kan være henne, hennes hverdag, hennes liv, alt er forandret, alt er svart, håpløst, etter at moren døde året før. Faren sitter bare der, lager ikke mat, rydder ikke, skriver iblant, går rundt som en zombie, sover mye, ser ikke Sanna. Men hun må være der, plutselig trenger han henne, trenger at hun holder han, han orker ikke være alene.
Alt dette gjør at Sannas verden kun handler om dette, om å overleve, og etter hvert er det ikke nok.
Yosuf er ny i klassen. Han har ca en million øyenvipper. Og han liker å fotografere. Det blir deres link, deres hemmelighet, for Yosuf vil Mitra ha for seg selv. Vakre Mitra som ingen kan si nei til.
Og Mie, som har vært Sannas bestevenn siden barnehagen, er nå Mitras bestevenn, det er ikke lenger plass til Sanna i livet hennes.
Denne boka handler om sorg, om vennskap som tar slutt eller blir satt på pause, om forelskelse som er forbudt, om foreldre og om skole.
Jeg vil låne denne

fredag 3. mai 2019

The Ice Garden av Guy Jones

Jess lever inne med tette gardiner. Hun er allergisk mot sollys. Når hun skal ut, som hun jo skal bl.a når hun skal på sykehuset for jevnlige sjekker, er det full utrustning hvor hele kroppen og hodet er dekket av klær. Hun hater sykehusbesøkene, og hun synes legen er både kjedelig og lite lydhør. Men i et rom på sykehuset ligger en gutt helt stille, bevisstløs, Jess sniker seg inn og leser en av historiene sine for han. Hun håper han hører og hun håper han en dag vil våkne.
Jess savner selvfølgelig å gå på skole, men mest av alt savner hun venner, å leke ute, le og løpe. Ei natt lister hun seg ut, setter seg i huska på lekeplassen og fantasere om at plassen er full av barn. Så hører hun noe, en forsiktig lyd, og hun finner en åpning i hekken rundt lekeplassen. På den andre siden finner hun en helt fantastisk verden, en hage av is og snø, en hage med rare dyr og planter og en is-gutt som heter Owen.
Det er et slags kulturmøte, men har Owens verden og hennes flere krysningspunkt enn de først kan se?
Nydelig bok på engelsk.
Jeg vil låne denne