KinderWhore av Maria Kjos Fonn

Det handler om ensomhet. Stor ensomhet. Både den fysiske ensomheten når et barn blir overlatt til seg selv, venter, tør ikke sove, men også den andre ensomheten, når mor, den eneste voksenpersonen, ikke har noe trøst å gi, men selv er så ensom at hun rømmer inn i rus og fortvilelse.
Og alle "fedrene" som kom og gikk. Den ene som gjorde livet lettere, som så den lille jenta, som ville være en far. Men også de andre, og særlig DEN andre, som endret alt. Som ga jenta skyldfølelse fordi hun var vakker, fordi hun var et barn, fordi hun var der, da, etter at Mor sovnet.
Det er ikke mye vakkert ved denne boka, kun den nakne, brutale virkeligheten til Charlotte. Jenta som blir så tøff at hun ikke føler smerte. Som selv plager andre og etter hvert finner trøst i morens piller. Jenta som holder stand mot alle i hjelpeapparatet og ikke åpner opp om hva som ødela henne så grusomt. Ikke før hun er voksen og for første gang i livet møter noen som kanskje, utrolig nok, kan elske henne og ikke bare kroppen hennes, først da begynner hun å lage en liten sprekk inn til den hun kunne vært og kanskje kan bli.
Jeg vil låne denne

Det er her jeg skal være av Hilde Hylleskaar

"Jeg føler meg så svimmel. For jeg vet at alle ønskene mine kan gå i stykker. At jeg plutselig kan våkne, og forstå at alt jeg håper på, bare er en drøm. For av og til er det som om jeg drømmer mens jeg er våken. Jeg bare venter på at noen skal vekke meg, så jeg våkner helt.
Samtidig tenker jeg at det er denne virkeligheten som er en drøm. Når jeg drar til et annet sted, vil jeg bli meg selv igjen, og føle meg hjemme fullt og helt."

Martine planlegger å forsvinne. Reise bort. Til en annen verden kanskje. Hun venter på at tiden skal bli klar og at noen skal hente henne. For hun hører ikke hjemme her. Kanskje er hun adoptert? Hun vet ikke. Hun vil bare bort. Til et annet sted hvor hun kan kjenne at hun er seg selv. Hun planlegger en avskjedsfest med alle hun er glad i. Men hvordan skal hun kunne forklare at de aldri kommer til å se henne igjen? Hun vet jo ikke selv engang hvordan det skal skje ..
Hun er snart 18 år. Da hun var 10 var hun med i en bilulykke hvor mormor og morfar omkom. Martine ble hardt skadet og lå lenge på sykehus. Fortsatt har hun problemer med beina sine. Men det verste er tanken på at hun skulle vært død. Hun har vært hos mange psykologer, men ingen kan forstå henne. Ikke før hun får en time hos Aleksander. Han stiller henne mange spørsmål, og Martine begynner å tenke gjennom hva hun har opplevd. Og etterhvert forstår hun hva det er som har skjedd, og hvorfor hun føler og tenker som hun gjør.

Denne boken handler om en jente som har opplevd noe traumatisk, og trenger hjelp for å forstå det som har hendt henne. Men den handler også om å føle seg utenfor, om å ønske seg bort, å kjenne på at ingen virkelig kan forstå hvordan man har det. Og litt om å våge å tenke de vanskelige tankene. Jeg likte den veldig godt.

Slutt av Kari Bøge

Emilia skulle egentlig vært gutt og het Emil. Hun er ikke spesielt glad i navnet sitt. Hun er ikke spesielt glad i seg selv i det hele tatt. Hun vet faktisk ikke om moren hennes er glad i henne heller.
Moren og faren er skilt. Emilia gjorde flere forsøk på å være litt hos begge, men moren stilte alle slags snodige spørsmål når hun hadde vært hos faren, så hun orket ikke mer.
Nå skal moren selge barndomshjemmet og Emilia skal flytte til faren. Moren synes at faren kan "prøve å ha henne litt". Emilia gruer litt, men det er ikke mye hun kommer til å savne.
Og det blir faktisk ganske fint å bo hos faren. Hun får kjøpe inn de tingene hun vil ha og hun får gjøre som hun vil i huset. Og en dag møter hun ei jente i byen, ei jente som ikke viker med blikket, ei som hun kanskje kunne blitt venn med?
Dette er en ungdomsbok, men mange voksne som kommer i samme livssituasjon som foreldrene til Emilia, burde lese boka. Det er ofte barna som får den største trøkken ved et samlivsbrudd.
Jeg vil låne denne