onsdag 28. september 2016

Nærmere kommer vi ikke av Monika Steinholm

Det er ikke lett å være Jens når han innser at han er forelsket i bestevennen, Niklas. Det gjør det ikke lettere at Niklas er sammen med Gunn. Det er kipt å være den ene tredjedelen av de tre vennene og å sitte og se på at de kliner. I sin fortvilelse ringer han til onkel Torstein og så hiver han seg på motorsykkelen og reiser til Finnsnes.
Onklene er litt i overkant, med paljettjakkene til Bobby Socks og som arrangører av Finnsnes Gay Pride Parade. Det hender han må ha luft, komme seg vekk, da er motorsykkelen redningen.
Og så treffer han Edor. Gutten som ber han kjøre seg til kirkegården midt på natta. Gutten som balanserer for høyt og svømmer for langt ut. Gutten som har følge med Beate, men som etter hvert blir mer enn bare en venn for Jens.
Føler nok at forfatterens første bok, Fuck verden, var mer velskrevet, men de sprø innfallene og humoren er fortsatt på plass. Og kjærlighets-historien er like famlende, forvirrende og fin som i forrige blogginnlegg.
Jeg vil låne denne

Ingen kommentarer: