Her er den, bok nummer to i Kongedreperkrøniken!
Kronikøren fortsetter sine nedtegnelser om Kvothes liv. Og Kvothes liv dreier seg mye om Universitetet hvor han lærer om alle naturlige tings bindinger som gjør dem magiske. Han får etter hvert innpass i Arkivet igjen og får fortsette sin leting etter skrifter om det hemmelige folket som drepte familien hans og alle han kjente. Men ingen vil snakke om Chandrierne, de onde skikkelsene som varsles av det blå lyset.
Kvothe er stadig på jakt etter måter å overleve på økonomisk og han trenger en velynder, men fienden Ambros har for alltid satt en stopper for at noen skulle ønske å hjelpe han. Visstnok klarer han å lage en "gram" som beskytter mot fysiske angrep fra Ambros, og han klarer også å lage bl.a ei slags sympatilampe som blir veldig populær, men han blir også bedt om å forlate Universitetet for en periode.
Han får innpass hos en av av landets rikeste menn. Han må finne og drepe landeveisrøverne som raner alle som ferdes langs veien. Med seg får han en brokete gjeng. En av dem er en fra adem-folket; veltrente, dyktige krigere med et helt eget håndspråk. Etter endt oppdrag får han bli med hjem til dette annerledeslandet og han får lære mer av deres spesielle levevis og deres overlegne kampsport som hele veien har utgangspunkt i noe mye større, i Lethani.
Men før Kvothe kommer så langt blir han fanget i Felurians garn. Felurian er det vakreste verden har sett, hun hører til Huldfolket og ingen som noen gang har elsket Felurian har kommet levende tilbake. Kvothe spiller sine kort vel og slipper ut av huld-kvinnens grep. Hvor lenge han var i hennes verden får han aldri vite, men han lærte alt om elskovens kunst.
Rothfuss skriver fantastisk bra! Han har skapt et ganske lavmælt, magisk univers med et helt fantastisk persongalleri, både når det gjelder lærere ved Universitetet og mennesker og vesener han møter på sin vandring fordi han er åpen for alt. Fantasy på sitt beste. Les!
Jeg vil låne denne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar